Musikalske byggverk

Fredag, 26 September, 2014

Det er en kjent sak at musikk foregår i tid. Men egentlig er det like selvfølgelig at den foregår i rom. Ikke bare finner enhver fremføring (og enhver lytting) nødvendigvis sted i et fysisk rom, det er også mange nivåer av hva vi kunne kalle metaforiske rom knyttet til musikkfenomenet. Vi snakker for eksempel gjerne om et fortolkningsrom, og særlig i den europeiske 50-tallsmodernismen ble det eksperimentert mye med forskjellige former for innlemmelse av det akustiske rommet i verkene. Et ferskt eksempel på nyere arbeid med rom, er gruppa Lemurs prosjekt «Critical Band». Boka deres om prosjektet blir omtalt av Erlend Hammer i dette nummeret.

Nært knyttet til modernistenes eksperimentering var utforskningen av konkrete fysiske rom, saler og haller, nybyggede konstruksjoner, ja, kort sagt ulike former for bygg. Victoria Newhouse er inne på dette i teksten under. Musikkens romlige aspekt kan derfor lett knyttes til konkrete bygg, og akustikk som fag er blitt helt avgjørende når nye konserthus skal bygges, se akustiker Magne Skåleviks artikkel om det kritikerroste Stavanger konserthus.

*

Men det er også interessant hvordan selve begrepet «bygg» opptrer i diskusjoner om musikkens form – eller «oppbygning». Man skal ikke lete lenge i beskrivelser av musikkverk – i plateomslag, programnoter el.l. – før man støter på formuleringer som «dette stykket, denne satsen eller denne frasen, er bygget opp slik og slik.»

Å sammenligne musikalsk form med en oppbygning, er imidlertid ikke uproblematisk. For hva er det egentlig bygg-metaforen viser til? Det er lett å se for seg komponistens arbeid som en byggeprosess, men er det treffende? På den annen side kan bygg-metaforen gi en forståelse av lytteakten, at den består i å forstå, eller rekonstruere, hvordan et musikkverk er «bygget opp». Men hvor presis er egentlig en slik beskrivelse, er det sånn lytting og forståelse foregår? Kanskje er det heller slik at bygg-metaforen er en slags «falsk venn» – den er umiddelbart plausibel, men leder samtidig forståelsen i en bestemt, og kanskje misvisende, retning.

*

Som et alternativ kan jeg for eksempel huske at den tyske komponisten Mathias Spahlinger ved en anledning utbrøt at «In Musik wird nichts gebaut!» – ingenting bygges i musikk. Det er ikke åpenbart hva han mente, men det er mulig å tenke seg noen muligheter.

For det første er kommentaren åpenbart historisk og kontekstuelt betinget. Spahlinger representerer en typisk senmoderne og utpreget kritisk tilnærming til musikk og komposisjon, en tilnærming der nettopp ulike etablerte former blir undersøkt kritisk, snudd opp ned, vrengt og diskutert. Et musikalsk materiale er interessant for så vidt som det utfordrer, og mer eller mindre eksplisitt, bryter med, og slik reflekterer, etablerte formkonvensjoner. Det er med andre ord ikke snakk om å organisere et materiale i (og langt mindre «inn i») en bestemt form. Det handler heller om å følge, kritisk, hvordan et materiale så å si gir sin egen form.

Kanskje har den vesentligste forskjellen fra eldre musikk å gjøre med i hvilken grad selve forholdet mellom materiale og form blir gjenstand for eksplisitt kritisk diskusjon? For selv om forholdet mellom form og materiale her nok er mindre tematisert, er det heller ikke i eldre musikk fruktbart å forstå formen som noe gitt, en struktur som gjentas, for så gang på gang å «fylles» med nytt innhold. At «ingenting bygges i musikk» blir dermed et utsagn som får gyldighet også utover den kritiske senmodernismen, som et korrektiv til hvordan vi har lett for å forstå form som en mer eller mindre planlagt akkumulasjon av hendelser.

Om vi knytter an til komponisters arbeid, vil det tilsvarende ofte være like treffende å si at en komposisjonsprosess går ut på å «bygge ned» – altså ta fra hverandre, demontere, skjære vekk osv.

Og kanskje kan også dette være en beskrivelse av lyttingen? At vi hører oss forbi, og frem til noe som ikke alltid ligger fremst i lydbildet, et element som setter de ulike formdelene i perspektiv?

*

Dette er spørsmål som kan – og bør – utvikles videre. Her har vi foreløpig nøyd oss med noen tekster om bygget, slik det forstås på den umiddelbare måten – som konkrete fysiske rom for musikkutøvelse.