Lydskrift_2014_1/2_AF_Illustrasjon_6
Det er tjue år siden NOTAM åpnet dørene, og seksti år siden senterets første daglige leder ble født. Jøran Rudi er blant annet kjent for kombinasjonen av animasjoner og computermusikk. Her snakker han om motkultur, pionérarbeid, teknologiens egenart og vår tids kyborger – i samtale med Asbjørn Blokkum Flø.
Asbjørn Blokkum Flø
Fredag, 26 September, 2014

Vi er på Sagene Lunsjbar, og du fortalte meg at faren din holdt en feiring her for seksti år siden.
For snart seksti år siden kom far hit for å feire at jeg var født. Det var en begrenset feiring, den bestod av en kopp kaffe. Det var litt mindre forhold den gangen, og dette må ha vært tidlig om morgenen. Han skulle på jobb etterpå, rett her oppe på Bjølsen.

Vi flyttet til Kolbotn da jeg var elleve år. Jeg spilte ikke noe på ordentlig før jeg kom til Kolbotn, da begynte jeg med gitar. Men jeg var faktisk veldig flink til å synge som guttunge. Når det skulle være skoleavslutning, stod jeg der og blomstret med en eller annen nasjonalsinnet sang.

Mitt første musikalske minne fra barndommen er faktisk elektronisk. Det høres litt pretensiøst ut, men jeg bodde i et tømmerhus ved en innsjø, i et hjem uten telefon, men med radio. På den kunne du finne konserter og programmer på fremmede språk, og så kunne du skifte bølge, og da ble det mye skurr og morsomme lyder. Jeg skiftet bølger ganske mye, og jeg tror det var der, som femåring, jeg fikk min første interesse for lyd som lyd. Elektronisk musikk på radio.

Lydskrift_2013_4_EB_Illustrasjon_5
Den tyske komponisten Carola Bauckholt er blant annet kjent for å innlemme hverdagselementer i sine komposisjoner. Belgiske Stefan Prins bruker den nye teknologien som både verktøy og språk. Her snakker de om musikk, virkelighet, teknologiens muligheter – og konsertsituasjonen, i samtale med Emil Bernhardt.
Emil Bernhardt
Mandag, 24 Februar, 2014

Emil Bernhardt: Temaet for denne samtalen, musikk og virkelighet, er naturligvis veldig stort. Men vi kan ta utgangspunkt i to hovedaspekter: Det første er spørsmålet om kommunikasjon, hvordan få musikken til å kommunisere med verden og virkeligheten der ute, med publikum osv. Det andre, og mer interessante, er hvordan forholdet mellom musikk og virkelighet etterhvert har blitt en egen kunstnerisk og estetisk utfordring. Mitt inntrykk er at mange komponister i dag er opptatt av forbindelsen til verden, og da ikke bare som en nødvendig side ved arbeidet, men heller som et forhold som er kunstnerisk og estetisk interessant i seg selv.

Lydskrift_2013_1_AH_Illustrasjon_1
Komponisten og fiolinisten Ole-Henrik Moe intervjuet i Arne Nordheim-rommet på Norges Musikkhøgskole.
Alf van der Hagen

Ole-Henrik Moe, hva kan det komme av at  du ikke er mer kjent?
Hvis jeg ikke er kjent nok, er det fordi musikken ikke er bra nok.

Da sier du at musikken skal uttrykke noe menneskelig, og vekke en form for gjenkjennelse?
Hvis jeg får resonans i menneskers sjeler, har jeg kanskje en berettigelse til å bli hørt.

Men så lett er det jo ikke. Det gjelder å komme ut slik at folk kan oppleve at de har noe å hente i din musikk?
Og der har jo samtidsmusikk et kommunikasjonsproblem eller tre. Det er noe jeg følte da jeg uroppførte tredjesatsen av min strykekvartett, «Lenger», i Donaueschingen, en av de viktigste festivalene for ny musikk i Europa. Jeg spilte en støyfiolin og hadde jobbet hardt med disse teknikkene, jeg sto der og spilte så svetten silte. Men i salen satt det bare hvitskjeggete, grinete kritikere som senere skrev at dette var ikke forløst nok, de kalte det for håpløs minimalisme …

Syndiker innhold