Siste leder:

Emil Bernhardt
Mandag, 24 Februar, 2014

Arbeid med tidsskrift – og kanskje særlig nokså ensomme musikktidsskrift som Lydskrift – har en tendens til å strekke seg over tid, forskyve seg, for så å ende i hektiske perioder. Grunnene kan være mange. Utgaven du nå ser på, har vi kalt nr. 4–2013, og det sier i grunnen alt. Det vil si, bortsett fra om det viktigste: innholdet.

Vi mener vi har laget en fin samling viktige artikler, tekster som kanskje ikke ville blitt trykket andre steder. Etter vår mening har de likevel stor betydning for samtidsmusikkmiljøet.

Du vil finne Astrid Kvalbeins grundige anmeldelse av Lars Petter Hagens etterhvert prisbelønte orkesterplate og en kritisk oppsummering av Henie-Onstad Kunstsenters utstilling om Arne Nordheim signert Christian Jaksjø. Sistnevnte har også vært på lydkunstfestivalen LAK i København, mens Hild Borchgrevink leverer en diskuterende rapport fra Nordiske Musikkdager 2013, i Helsinki. Undertegnede fikk med seg Ny Musikk Bergens fine produksjon av Salvatore Sciarrinos Lohengrin under festivalen Sound of Stockholm, og har dessuten hatt en lengre prat med komponistene Stefan Prins og Carola Bauckholt om forholdet mellom musikk og virkelighet.

Slike tekster vil det bli flere av i tiden som kommer. Vi kan love at et nytt nummer skal være ute om ikke så lenge, et nummer som vil ta for seg temaet BYGG. Inntil da, god lesning!

Siste essays:

– fra makt til forandring*
Bernard Sève
Tirsdag, 26 November, 2013

Estetisk erfaring er først og fremst at noe tiltvinger seg subjektets makt: Sjelens og kroppens bevegelser blir distribuert på nytt i maleriets, teaterstykkets, monumentets tid og rom. Kroppen forflytter seg langsommere i salene på et museum, den sitter stille i konsertsalens seter, den måler et utstrakt landskap med livlige skritt, eller skisserer et svar, i en mindre artikulert dans, til rytmen som tvinger seg på den. Kroppens bevegelse er ikke lenger kroppens, den tilhører det estetiske objektet som i visse henseende bemektiger seg den.

Lydskrift_2013_3_MG_Illustrasjon_1
Martin Geck
Tirsdag, 12 November, 2013

Den antikke mytologien beretter om den musikalske tvekampen mellom Apollon og Marsayas. Silénen Marsayas blåser sin aulos så medrivende vakkert at kong Midas overilt tilkjenner ham seieren. Musene derimot foretrekker til slutt likevel Apollon og hans kitara – og dermed det som er ordnet etter tall og mål fremfor det origastisk-sanselige. Midas utstyres med eselører til straff for sitt angivelig dårlige gehør; Marsayas selv går det dårligere: I levende live får han skinnet dratt over ørene.

Myten er overlevert i forskjellige versjoner, riktignok i overveiende samme tenor: Idet Marsayas utfordrer Apollon, utfordrer han representanten for den guddommelige verdensorden, og begår dermed en hybrid grenseoverskridelse; det empirisk-sanselige, måtte dets fremtoning være aldri så vakker, må ikke komme det ideelle og evig-guddommelige for nær. Det må finnes en grense den dødelige ikke uten videre våger nærme seg. Det hellige får ikke kunstneren nærme seg selvopptatt og egosentrisk, men derimot kun som disippel ved Platons akademi, hvor en ifølge tradisjonen kunne lese over inngangen: Ingen geometriukyndige kommer meg over terskelen.

Lydskrift_2013_3_RA_Illustrasjon_1
Et essay om språkfilosofi og vokalmusikk, og hva som kan skje i møtet mellom dem
Rebecka Sofia Ahvenniemi
Onsdag, 4 September, 2013

Her vil jeg drøfte to spørsmål parallelt. Jeg ønsker å kaste et kritisk blikk på språkteorier der språket oppfattes som livløse ord eller byggeklosser for abstrakte representasjoner: enkeltord viser for eksempel til objekter eller aktiviteter og knyttes sammen til meningsfulle setninger. For det andre vil jeg vise gjennom eksempler hvordan vokalmusikken kan synliggjøre noe av dette spenningsfeltet, i og med at sangen har mer fokus på språket som artikulerte lyder. Romantikeren Jean-Jacques Rousseau hevdet på sin tid at språket har sin opprinnelse i uttrykket og i lidenskapen, ikke i formidlingen av resonnerte tanker: «At first only poetry was spoken; there was no hint of reasoning until much later».[1] I musikken danner det artikulerte språket, pust og kroppslig tilstedeværelse i stemmen, et uttrykk som kommuniserer noe mer enn et språklig innhold i ordinær forstand.

Siste intervju:

Lydskrift_2013_4_EB_Illustrasjon_5
Den tyske komponisten Carola Bauckholt er blant annet kjent for å innlemme hverdagselementer i sine komposisjoner. Belgiske Stefan Prins bruker den nye teknologien som både verktøy og språk. Her snakker de om musikk, virkelighet, teknologiens muligheter – og konsertsituasjonen, i samtale med Emil Bernhardt.
Emil Bernhardt
Mandag, 24 Februar, 2014

Emil Bernhardt: Temaet for denne samtalen, musikk og virkelighet, er naturligvis veldig stort. Men vi kan ta utgangspunkt i to hovedaspekter: Det første er spørsmålet om kommunikasjon, hvordan få musikken til å kommunisere med verden og virkeligheten der ute, med publikum osv. Det andre, og mer interessante, er hvordan forholdet mellom musikk og virkelighet etterhvert har blitt en egen kunstnerisk og estetisk utfordring. Mitt inntrykk er at mange komponister i dag er opptatt av forbindelsen til verden, og da ikke bare som en nødvendig side ved arbeidet, men heller som et forhold som er kunstnerisk og estetisk interessant i seg selv.

Siste artikler:

Lydskrift_2013_3_ON_Illustrasjon_1
Et portrett av komponisten som ung mann
Ola Nordal
Tirsdag, 24 September, 2013

Han slapp ikke løs smilet før fotografen hadde gått. Men da de var alene, trengte det seg på, lurt og skjevt. «Jeg er en alvorlig ung mann», humret komponisten.

Det var oktober 1955 og Arne Nordheim ble intervjuet av VGs faste musikkspaltist Arco på en kafé i Oslo. Det var seks år siden han hadde bestemt seg for å bli komponist. Nå var han nettopp kommet hjem fra Ung nordisk musikkfest i København hvor han hadde fått oppført sin andre strykekvartett, Epigram. Nordheim var oppspilt. Denne gangen hadde han virkelig fått til noe. Overstrømmende fortalte han om møtet med den store danske komponisten Vagn Holmboe, som ikke bare likte det han hørte, men også hadde invitert Nordheim tilbake til Danmark på nyåret for å få privattimer. Nordheim stod ved et veiskille, han nærmet seg «sitt egentlige virkelige jeg.» «Hva med nåtiden, fremtiden og -ismene?» spurte Arco. «Ingen -ismer for meg, takk», repliserte komponisten selvsikkert.

Lydskrift_2013_3_AB_Illustrasjon_1
– opplevelse, beskrivelse og visualisering
Andreas Bergsland
Lørdag, 7 September, 2013

Hvordan opplever vi og skaper mening fra stemmelyder i elektroakustisk musikk? Hvordan kan slike opplevelser beskrives og forklares? Hvilke faktorer har innflytelse på disse opplevelsene? Disse tre spørsmålene var utgangspunktet for PhD-avhandlingen som jeg forsvarte i mai 2010 med tittelen Experiencing Voices in Electroacoustic Music (Bergsland 2010). I denne artikkelen tenkte jeg å grovt skissere de to sentrale rammeverkene jeg satte opp i avhandlingen, nemlig opplevelsesdomener («experiential domains») og maksimal–mininimal-modellen («maximal–minimal model»). I tillegg ønsker jeg å vise hvordan disse rammeverkene kan fungere som verktøy i møtet med musikk, og hvordan de kan danne utgangspunktet for å evaluere og deretter visualisere opplevelsen av et musikkstykke.

Lydskrift_2013_1_BG_Illustrasjon_1
Maskinenes logikk og kunstnerens fantasi
Björn Gottstein
I.

Herbert Eimert var modig da han i oktober 1954 valgte å uroppføre den nyeste elektroniske musikken uten opplysninger om dens tekniske bakgrunn. For at den elektroniske musikken skulle gjøre seg gjeldende, hadde den til da vanligvis måttet klargjøre sitt tekniske opphav, offentlig og med naturvitenskapelig saklighet.[1]

«Det spesielle ved denne fremføringen», forklarte Eimert i en radiosending samme år, «var dens rent musikalske karakter. Det vil si: For å sette det musikalske prinsippet i forgrunnen, unngikk man forklarende tekniske og akustiske demonstrasjoner».[2]

Og han utdyper: «Den elektroniske musikken er naturligvis henvist til teknikken, akkurat slik den som spiller Chopin er henvist til klaveret. Men å tro at det først og fremst er teknikerne som spiller hovedrollen i produksjonen av den elektroniske musikken, er feil. Da kunne man like gjerne si at pianisten i første rekke er utlevert til klaverfabrikanten. Og dermed ville man straks innse det elementære faktum, nemlig at man ikke kan spille klaver uten klaver. […]

Siste kritikker:

Lydskrift_2013_4_CJ_Illustrasjon_2
Christian Jaksjø
Mandag, 24 Februar, 2014

Den som forvillet seg inn på den gamle sadolintomten på Prags Boulevard på Amager i København i slutten av september (og sannsynligvis hastet inn i en av de forlatte fabrikkbygningene for å unslippe den skarpe høstluften, og kanskje, etter noen tid å ha varmet seg innendørs, beveget seg ut blant installasjoner og opptredener på den åpne gårdsplassen, der forfrosne kunne varme seg på dramatisk-dekorative leirbål i oljetønner), fikk presentert et broket og sjarmerende knippe lydkunstverk, hvorav de fleste utgjorde variasjoner over ulike arte povera-inspirerte tema.

Lydskrift_2013_4_CJ_Illustrasjon_9
Christian Jaksjø
Mandag, 24 Februar, 2014

Den nylig avsluttede utstillingen «Arne Nordheim i kunsten: Ingen ismer for meg, takk!» på Henie Onstad Kunstsenter, kan sies å være symptomatisk for våre dagers nordheimresepsjon: Kunstnerens egne, tildels iherdige selvfremstillingsforsøk presenteres side om side med selve verkene og får i nokså betydelig grad dominere over dem; kunsten formelig smuldrer opp mellom våre biografiske klåfingre.

Lydskrift_4_2013_HB_Illustrasjon_3
Hild Borchgrevink
Mandag, 24 Februar, 2014

Historien til Nordiske Musikkdager (NMD) går tilbake til 1888. Festivalen er blant de eldste arenaene for levende musikk i Europa som fortsatt er i virksomhet. Samtidig har programmet alltid lagt vekt på nyskrevet musikk. Siden 1946 har ansvaret for å arrangere gått på rundgang mellom de nordiske komponistforeningene.

I oktober 2013 var det Finlands og Helsinkis tur til å bringe NMD-stafettpinnen videre. Festivalen hadde tittelen Parallel Societies.

Lydskrift_2013_4_EB_Illustrasjon_1
Ny Musikk Bergen: Salvatore Sciarrinos Lohengrin som regiopera
Emil Bernhardt
Mandag, 24 Februar, 2014

Styrene i Ny Musikks lokalavdelinger fungerer normalt som arrangører av konserter og festivaler. Styret i Ny Musikk Bergen ville derimot gjøre en vri, og på senhøsten 2010 bestemte de seg for å ta skjeen i egen hånd. Komponist Sigurd Fischer Olsen, dramaturg og filosof Roar Sletteland og scenograf Lena Buchacz ville i samarbeid med BIT Teatergarasjen sette opp kammeroperaen Lohengrin av komponisten Salvatore Sciarrino fra 1982.

Lydskrift_2013_4_4_AK_Illustrasjon_1
Lars Petter Hagens orkesterte funderingar over fortid og samtid er sterke, satiren stilig – nesten alltid.
Astrid Kvalbein
Mandag, 24 Februar, 2014

Tilfellet ville at eg stansa ved Sarabråten i det Hagens Kunstnerens fortvilelse foran de antikke fragmenters storhet tona inn over hodetelefonane. Det var ein interessant stad å sjå – og lytte til – prosjektet hans frå.

Syndiker innhold